Roadracing

Roadracing er en populær motorsport som omfatter motorsykler av varierende trimmingsgrad i tett konkurranse på bane. I Norge er det kun tre godkjente roadracingbaner i Norge, og disse har naturlig nok også den største medlemsmassen for roadracing. Disse er Vålerbanen i Hedmark, Rudskogen i Østfold og Arctic CircleRaceway i Nordland. Sporten er særdeles fartsfylt og svært mye kan skje på kort tid. Det er ikke uvanlig med flere velt eller krasj i løpet av en sesong, og reparasjonskostnadene kan være høye.

For racing på bane er det ordinært tillatt å kjøre fra det året man fyller 12. Kubikkgrensen er da 125ccm. Ved spesialtilfeller kan det søkes om unntak fra denne aldersgrensen. Fra fylte 16 år finnes det ingen kubikkgrense, og deltagerne kan kjøre i alle de forskjellige klassene. Her er det snakk om tunge sykler med grom styrke, og farten disse kan oppnå er ganske utrolig.

I tillegg til aldersgrenser er det også forskjell på banesykler og skiltsykler, hvor banesykler er de som brukes til roadracing. Disse er ikke registrert hos vegvesenet, men er strippet for alt som er unødvendig eller kan føre til unødvendig risiko under kjøring. For å kjøre på bane med en skiltsykkel bør man minst tape over speedometer og lys, samt skru av speil for å unngå å risikere knust glass som flyr overalt. En banesykkel er også rimeligere sammenlignet med samme sykkel registrert for bruk på vanlig vei. Sammen med lisenskurs og kjøp av egnet lisens (introduksjonslisens, rekrutteringslisens, treningslisens, ungdomslisens eller ordinær lisens) er man plutselig klar for noen fantastiske runder i full fart rundt større og mindre baner med adrenalinet pumpende gjennom blodet.

Klasser

I Norge konkurreres det innen flere forskjellige klasser innen roadracing. Disse er hovedsakelig delt inn etter junior/senior, sylindervolum og vekt. De forskjellige motorstørrelsene som brukes i NM er: 125ccm, 250ccm, 600ccm og 1000ccm for senior. For debutantklassen er det egne inndelinger, Stocksport 600 og 1000ccm. For alle disse er det detaljerte regler lagt til grunn for hva som kan og ikke kan modifiseres. Alt for å sikre en god konkurranse og rettferdig spill der førerens kunnskap og erfaring er en av de fremste fordelene, sammen med god kjennskap og samspill mellom fører og sykkel.

Som svært mange andre motorsportgrener, så er det sterk interesse for roadracing også utenfor Norge, da spesielt i nabolandene. Hvert år arrangeres Nordisk mesterskap i roadracing hvor deltagere fra Norge, Danmark, Sverige og Finland kjemper om plassen som Nordens beste. Norge har gått hjem med flere titler fra denne turneringen, med siste norske mester Carl Berthelsen som tok sin seier i 2007.

Over hele verden arrangeres det også turneringer i Classic Roadracing. Denne fokuserer på motorsykler fra en viss tidsperiode som også begrenses noe på motorkraft. Denne formen for roadracing er mest populær i Storbritannia, men det finnes også et voksende miljø i Norden. Selv om fart må til for å vinne er det kanskje mer nostalgi som driver en fører til å fokusere på klassiske sykler med deres egenartede sjarm og spesielle utseende.

Sikkerhet

En motorsyklist regnes som en liten og myk trafikant i dagliglivet, og roadracing er intet unntak. Mangelen på chassis, sikkerhetsnett, seler og annet sikkerhetsutstyr gjør at en motorsykkelfører er i stor grad overlatt til et begrenset antall sikkerhetsartikler og egne ferdigheter. Vanlig sikkerhetsutstyr for banekjøring inkluderer hjelm med dobbel D-ringlås, heldress i skinn, ryggstøtte, støvler og hansker. Ved mesterskap er det også krav om brannslokkingsapparat.

Sikkerheten til en fører kan økes sterkt når denne er medlem av et større lag. Det er ikke uvanlig at et lag består av flere førere og motoreksperter som alle hjelper hverandre dersom ulykken skulle være ute. Flere øyne og hender er også essensielt for å oppdage feil og mangler på sykkelen som kan få alvorlige konsekvenser før et løp.