Rallycross

Rallycross ligner til forveksling på en energisk krysning mellom bilcross og rally. Det ble opprettet som egen sport på 60-tallet, og har siden den gang høstet stor popularitet, spesielt i land som Norge, Sverige, Finland, Belgia, Nederland, Storbritannia og Frankrike, men også mange øst-europeiske land som for eksempel Latvia. Som bilcross kjøres rallycross på en spesiell bane med forskjellige underlag, men som rally er bilene sterkt modifisert og spesialisert for sporten den skal konkurrere i. Det finnes ingen tvangsauksjon i rallycross, som i bilcross, og dette har gjort sporten åpen for solide sponsoravtaler for profesjonelle førere.

Som publikumsport har rallycross blitt en populær gren. Der det kan være vanskelig å få med seg et rallyløp i person, fordi løpet foregår over svingete veier og over lange strekninger, så er rallycross som sagt begrenset til en bane. Dette gjør det lettere å bygge oversiktlige tribunearealer som gir publikum god sikt over store deler av løpet. Kjøringen i heat fremfor enkeltbiler er også med på å guffe opp adrenalinet, da man kan se førere og biler kjempe om plasseringene i hver sving. Dette introduserer også en del andre utfordringer. Vinneren blir ikke alltid den raskeste, men særdeles dyktige sjåfører som kjører tett og samtidig klarer å unngå å bli forbikjørt.

Klasser

Det finnes flere forskjellige klasser innenfor rallycross. Disse deles inn etter motorkraft, og i NM 2016 var klassene; opp til 1600ccm, opp til 2000ccm, opp til 2400ccm, over 2400ccm og såkalte «supercars» eller åpen klasse. Det finnes også en egen klasse for Rallycross Junior, eller førere under 18 år. Disse må bestå teoriprøve og praksiskjøring med instruktør før de får anledning til å delta i løp. Førere kan delta i juniorklassen fra 16 til og med fylte 21 år. Fra fylte 15 er det anledning til å delta på trening.

I NM kjøres det løp over hele Norge og alle er tellende. Da det er vanskelig å reise rundt og trene like mye på alle fem banene blir det nødvendigvis slik at enkelte førere er mer øvet på visse baner. Disse nasjonale forskjellene kan gi spennende utslag i poengfordeling og pallplassering. I rallycross kan alt skje!

På samme måte som NM kjøres på forskjellige baner kjøres også EM og VM på vidt forskjellig dekke og med store geografiske forskjeller. I VM er det 13 forskjellige baner over hele verden som skal forseres, hvor vinneren er den som totalt har samlet flest poeng. Det blir ofte svært tett i teten, med neglebitende knivinger helt til siste løp. Nylig ble en ny, spennende bane fullført i Cape Town i Sør Afrika, og denne blir en del av VM-oppsettet fra og med 2017. De store forskjellene i geografi, vær og temperatur er ikke bare en utfordring for føreren, men også for bil og lag som må yte maksimalt i hvert løp.

Heat

Som i bilcross deles deltagerne inn i heat ved konkurranse. Disse er vanligvis fem biler for innledende runder og seks biler i finalen. Der kjøres flere runder og rundetiden avgjør om man kvalifiserer for finalen og eventuelt hvilken startplassering man blir tildelt. I rallycross er det også et alternativspor, som fører må gjennom minst en gang i løpet av hvert løp. På lik linje som rally er det ikke kun ett underlag i rallycross, men flere forskjellige. Det skal kun være mellom 35-60 % asfalt eller asfaltlignende dekke. Øvrig veidekke kan være grus, gress, jord eller sand. Dette stiller store krav til sjåføren og gir spennende og varierte løp.

Norge og Skandinavia har solide tradisjoner med å utvikle talenter innen rallycross. Andreas Bakkerud, Sondre Evjen, Simon Vågø Syvertsen, Alexander Hvaal og selvfølgelig Petter Solberg er alle velkjente navn i det norske og internasjonale rallycrossmiljøet.