Drifting

Drifting er en motorsport som baserer seg på kjøreteknikken med samme navn. Teknikken går ut på å kontrollert la bakhjulene miste grepet på underlaget slik at man sladder gjennom svingene. På grunn av den enorme friksjonen som oppstår mellom spinnende hjul og underlaget, så er et klassisk kjennetegn på drifting en sky av røyk og lukten av svidd gummi. Drifting er kjent i populærkultur fra blant annet filmer som The Fast and theFurious og spill som Gran Turismo og Need for Speed.

Det er ikke kjent når eller hvor drifting først ble utviklet, men som sport begynte det med KunimitsuTakahashi fra Japan, som på 1970-tallet ble godt kjent for sin da unike kjørestil med nesen av bilen helt innerst i kurven og kontrollert drifting gjennom svingene. Dette ledet i sin tur til at Takahashi vant flere mesterskap, og andre førere begynte raskt å ta etter kjørestilen hans. Drifting er fortsatt svært populært i Japan, men har også spredd seg til resten av verden. I dag er kontrollert drifting et viktig element i flere motorsportsgrener, slik som bilcross, rallycross og motorcross.

Drifting i Norge

Drifting er fortsatt en relativt ny motorsport i Norge. Til tross for at drifting lenge har vært populært blant motorentusiaster, så ble ikke drifting en offisiell sport under regi av Norges Bilsportforbund (NBF) før i 2006. Drifting har lenge vært en publikumsvennlig sport, i så stor grad at evnen til å vise personlig stil og spenning for publikum er et eget kriterium for bedømming av sporten.

Bedømming

Til forskjell fra annen motorsport, så blir ikke drifting bedømt på gjennomførelsen av hele banen, men kun enkelte viktige svinger. Resten av banen brukes for å få bilen opp i fart og i riktig vinkel. I forkant av konkurransen vil løpsleder og fagdommere ha definert en driftelinje. Denne defineres av indre klipping-linje og ytre klipping-linje. Det er viktig at fører holder seg innenfor denne forhåndsdefinerte linjen, og det kan samles mange poeng på å legge seg svært nære disse områdene uten å krysse de.

Et annet viktig moment som kan brukes i bedømming av drifting, er vinkelen bilen har i forhold til den definerte linjen. Her blir fører dømt på den største vinkelen fører er i stand til å opprettholde uten å miste kontrollen. Som ved annen fartsfylt motorsport er et annet viktig kriterium også fart. Dette kan være farten en fører tar med seg inn i svingen, farten fører klarer å opprettholde gjennom svingen og farten fører tar med seg ut av svingen igjen. En erfaren drifter vil kunne drifte igjennom flere krappe svinger uten å la hjulene få grep om underlaget.

Det siste og kanskje mest kjente aspektet ved konkurransedrifting er stil og spenning. Dette er et subjektivt og vanskelig kriterium å dømme, men også veldig morsomt. Førerne kan dømmes på egenartet kjørestil, nærhet til førerbil, nærhet til vegger og andre hinder, røyk, støy og ikke minst, reaksjonen og entusiasmen fra publikum. En god drifter er helt nødt til å ta store sjanser for å komme seg til topps. De aller beste drifterne er de som tar de største risikoene og kommer seg vellykket ut av en vanskelig sving med en hårsbredd av en margin. Det gir høy puls, høyt tempo, og ikke minst, et jublende publikum.

For å forsikre god sportsånd på banen, er det også innført visse regler som gir null poeng. Disse inkluderer blant annet å miste kontroll over bilen (spinning), bevisst bremsing av ledebil i drifting, bevisst treffe motstanderens bil, to eller flere hjul utenfor banen samt alt dommerne er enig om kvalifiseres som «skittent spill».